Resyme av youtube videoer

Videoklippa handler om en taler, som taler til folket om kunnskap. Det er kunnskapens dag, og han snakker altså om veldig mye kunnsap når det gjelder andre land. Jeg tror et av hans poeng var å snakke om ting han kanskje ikke trodde de visste, men på samme tid hadde et håp om at noen kunne det, fordi det er sentrale ting i et land, men var gjeldende for land som vi på mange måter ikke kjenner. Kina og India er store handelsland for Norge, og vi vet veldig lite om de, selv om de vet mye om oss, og en forklaring på det kan være at de to landa er såkalla U-land mens vi er et I-land. Vi er rikere, og er rikere en de, og bryr oss altså ikke like mye om kunnskap som U-land, som vil gjøre alt for å bli rike på kunnskap. Video 1.

Bilder er av Fredrik Haren, som holder disse to foredraga (video 1 og 2) om kunnskap. Han er kjent svensk forfatter og foredragsholder.

I dette klippet er det han samme som taler. Er litt vanskelig å få tak på alt han snakker om i blant, men jeg føler alikvel jeg har fått en sammenheng på hva han vil få frem. Han prater om Kina og land som ikke står blant de rikeste landa i verda, men som alikevel står for veldig mye bra, både roboter, elektriske mopeder, verdens høyeste byggninger mm. Han er overrasket over hvorfor det ikke er vi, de rike som gjør dette. Han kaller oss for developed countries, altså ferdig utvikla land, mens disse landa som driver på med eksprimentering og prøver å skape nye ting og kunnskap kaller han for develping countries, land i utvikling. Noe han kanskje vil fram til er at vi ikke har like mye kunnskap, og interesse for like mye kunnskap som andre fattigere land. Han mener altså at de andre landa bruker kunnskapen sin til å utvikle ideer og fantsier mye bedre enn oss. Video 2.

Svenske og danske artikler

En kvinne ble utsatt for et ovegrep under andre verdenskrig, først nå står hun frem og forteller om det. (Svensk).

En annen kvinne forteller at hun har en blogg hvor hun skriver om den vanskelige tiden da hun ble misshandlet av hennes tildigere samboer, og om hvor vanskelig det var å forlate han. (svensk).

Fabio Capello er en lovende mann til å bli nyfotball landslagtrener for England, les mer her: (dansk).

Den danske landslagstreneren i håndball går for gull i EM i Januar i Norge, les mer: (dansk).

Gjør internett oss dumme?

Jeg mener ikke at internett gjør oss dumme, men heller blinde. I stedet for å lese i bøker for å få informasjon, søker vi på nettet. Alt er ikke like troverdig på nett, og en må derfor være litt kritiske til hva vi velger å tro på. I en artikkel til dagbladet.no (http://www.dagbladet.no/kultur/2007/12/10/520807.html ) sier og påstår Dorris Lessing disse tinga:

• vi leser mindre bøker
• vi bruker mye tid på Internett
• vi bruker biblioteket mindre
• vi tar bøker for gitt
• vi har blitt historieløse - kjenner ikke vår egen historie

Jeg vil tro at mange vil komme med argumenter både for og i mot disse uttalelsene. Et eksempel kan være at vi mener at vi bruker internett på en god måte ved å lete frem stoff der, som vi elles ville ha gjort i en bok, og lære like mye av det. Andre vil kanskje si at vi faktisk leser mye mindre enn før. I denne artikkelen var det ingen fakta om at vi ikke kjenner vår egen historie osv. Hadde jeg fått sett fakta og statistikk over dette problemet hadde jeg vært enig, men det er bare rene spekulasjoner som blir diskutert, og vil fortsatt være det, for min del, helt til jeg får fakta.

Opplysningstiden

Opplysningstiden var en tidsepoke i Europa fra år 1700 til omlag 1800. I denne perioden ble det oppdaget mye og nye ting bla. i naturvitenskapen, som ble utviklet, og de fikk mer svar og forklaringer på ting de lenge hadde lurt på. De fikk altså generelt mer kunnskap og informasjon om ting. De fikk sitt første leksikon, eller encyklopedian. De begynte å samle innformasjon og kunnskaper og samlet de en felles plass. Det første leksikon, Encyclopédie ou Dictionnaire raisonné des Sciences, des Arts et des Métiers, kom fra Frankrike i 1751. Tilslutt bestod leksikonet av 17 store bind, med 60 000 artikler!
Det ligger vel litt i ordet at opplysningstiden var en tid hvor de fikk mer opplysninger, kunnskap og informasjon. I moderne tid, i dag er vi også på søk etter mer informasjon og kunnskap døme er innenfor medisinen, for å finne nye metoder og medisiner for å kurere sykdommer og lignende. Det forskes på alt mulig, vi blir aldri utlærde.

Hva er kunnskap?

Når jeg hører order kunnskap, tenker jeg på hva en kan og vet om ting. Kunnskap er altså noe vi vet, og har lært, og som sitter printet etterpå. Det er kanskje lett forklart, men etter jeg har slått opp i wikipedia.no, så er kunnskap lett forklart. Kunnskap kan være erfaringer eller ting vi har lest oss til. Kunnskapen vi har fått, kan vi bruke om og om igjen.

"Bergens Kapitelsbok"

De to utdragene som er skrevet av Absalon Pederson Beyer handler om drap og døsfall. Utdraga er fra 1500 tallet, og viser til hvordan tilstanden blant folket var i Bergen da. Den ene blir drept etter den andre. det er mye fyll inne i bildet, noe som er en grunn til at alle disse drapene og selvmorda skjer. Det skjer så åpenlyst, og viser at lite var hemmelig, at de ikke skjulte for mye. I det andre utdraget er det en pest som rår over Bergen, som har gjort at mange mennesker dør ut, en etter en.

Oppsummering fra uke 44

Med deg vel hjemme igjen bar det rett på en to økts prøve. Det gikk forsåvidt greit, håper jeg. I ukene før det har jo du vært borte, og vi har jobbet med oppgaver og slikt gjennom internett og blogg. Jeg synest det har vært noen spennende og kule uker. Dette her data greiene liker jeg godt, nå når jeg endelig har kommet bedre inn i det. Avslutningen på de ukene du har vært borte, og vi jobbet, var en god slutt på at vi ikke har lest og jobbet uten grunn selv om du var borte. Til tider føltes det som om vi leste uten grunn, men du hadde en plan.

Som du ser er Borat helt enig at det var bra!

Realpolitikk VS. idealistisk politikk

kan real politikk være mer moralsk riktig enn idealistisk politikk?

Jeg vil si både og, den reale politikken kan være vanskelig, og tøff, men virkelig. Den idealistiske føler jeg er litt mer en "fantasi verden". Meningene og synspunkta den idealistiske politikken har er bra, og kunne vært brukt i en realistisk politikk. For at den reale politikken skal fungere må folk sammarbeide. Mange land er "fanget" på grunn av okkuposjon og lignende, dette gjør det vanskelig for folket til å si hva de mener og synes om ting.

For å være helt ærlig så forstår jeg ikke dette med real politikk og idealistisk politikk! Jeg har bare forklart ut i fra hva ordene real og idealistisk sier meg. Hadde vært greit med en skikkelig forklarling på det. Letet på internett og i boka, fikk liksom ikke tak på hva det er og går ut på.

Umulig kjærlighet

Umulig kjærlighet er ganske bredt vil jeg si. Dersom du bor i norge og har en kjærest i Australia, vil noen nok kalle det umulig kjærlighet, mens andre ikke. Forholdet kan bli umulig kjærlighet ved at distansen mellom og kjærligheten for hverandre blir for utholdene, at noen rett og slett ikke klarer det. Det som skjedde i fortellingen om Heloise og Abelard, og Romeo og Julie, er noe som ikke kunne skjedd idag, i allefall ikke i så stor grad som før, og gjerne ikke så dramatisk. Det pågår vel mellom muslimer, at foreldrene gifter bort datteren, og ikke lar henne velge selv hvem hun vil leve med. Hun er kanskje forelsket i en annen, men hun vet at foreldrene ikke tillater det og vil at hun skal gifte seg med en de har valgt. Det vil jeg kalle umulig kjærlighet. På den annen side mener jeg og, at dersom to personer har sterke følelser og kjærlighet for hverandre, så skal mye til for å kalle kjærligheten mellom dem umulig kjærlighet, samme hvilken livstilstand de er i. Jeg har selv sett en film fra nåtiden, husker ikke tittel, hvor kvinnen rømte med sin kjærlighet, fordi hun ikke ville gifte seg med en hun ikke var forelsket i. En person som har stor kjærlighet for en annen, og vil dele resten av livet med den personen, vil sannsynligvis kjempe "to the bitter end"!

Oppsummering fra uke 40

Nå er det tid for oppdatering. Det har vært en veldig travel uke på skolen! Har ikke hatt, eller tatt meg tid til å lese norsken før nå! Men nå er de lest, endelig. Linken til presentasjonen om middelalderen har jeg også lagt ut, som du sikket ser. Oppgavene på internett var kule, kult med forandringer! Det var alt for denne gang!

Presentasjon om Middelalderen

Dette er en presentasjon om Middelalderen laget av Kristine og Ann Ilin:

http://docs.google.com/Present?docid=dgfh7fxr_4d52hjg&fs=true

Valkamp og reklame

Valkamp vil få oss til å røyste på deiras parti, og seier alle slags moglege gode ting for å få fram kor fantastisk akkurat deiras parti er, dei sel partiet sitt med å få fram alt det gode med det. Ein reklame vil og at me skal velja dei, eller kjøpa deira produkt. Likskapen er altså at begge vil at me skal velja dei og deira produkt. Ulikskap kan vera at ein reklame har eit produkt, og vil få frem produktet, ved å framstilla produktet på best mogleg måte. Det same vil dei og gjera i ein valkamp, men der er det fleire ting, og i ein reklame skal det fokuserast på ein ting.

Ting eg skal arbeida med når det gjeld norsk framføring

God dag. Nå har alle i klassen hatt framføring om eit tildelt parti, eg blei tildelt Venstre. Eg tok ikkje denne framføringa så altfor seriøst, så det blei heller ei slakk framføring. Ein stor ting eg må forbedra er at eg må vera mykje meir forberedt og vite meir om ting og tang rundt det eg skal framføra. Eg kan kanskje verta mindre avhenging av ark og.