Tidslinje

Her er tidslinjen jeg og Martine har laget

Animasjon av " Et dukkehjem"

Her er sluttscenen i et dukkehjem der Nora forteller Helmer at hun forlater han:

Nobeltalen din Al Gore

Nobeltalen til Al Gore begynner med at han forteller en historie om han som fannt opp dynamitten og uhellet med at nekrologen hans kom ut for tidlig, og at dynamitten ble brukt i krig, i stede for hva grunnleggeren mente: nemlig å hjelpe siviliteten til å få det bedre. Forteller han at vi mennesker står overfor en krise, nemlig klimakrisen. Gore ramser opp med at folk må engasjere seg, og at vi må handle snart, før det er for sent. Han forteller om forurensingen og hva den har gjort. Retoriske virkemiddler som blir brukt i teksten er bla:

Hva elever i klassen mente om talen:

- al gore starter med en direkte henvendelse til publikum: deres majestet...", for å få de på sin side, ønske de velkomne, hyggelig, smiger/høflighet - er obligatorisk
- innlede med å si formålet med talen- presisere formålet med talen-god ide! slik at publikum kan forberede seg, og vet hvor taleren vil.
-gjennom talen bruker han semile- Semile bilde- "i dag har vi dumpet 70 miilllioner tonn co2.... "- sammenlikner atmosfæren med en kloakk.
- innledningen.: starte med å komme med fakta om kloden- få folk til å forstå hvor gale det er: lite vann og tørke i noen land, gi fakta for å gi oss et bilde av hvordan verden er og få oss til å forstå og ville forbedre dette. - informativt
-stiller spørsmål. og mener det ikke var meningen å ødelegge verden slik den har blitt, men det alikevell har skjedd.
- al gore vil være fredsmekler mellom mennesker og jord, vil mobilisere verden, for å få de til å forstå hva vi må gjøre
- utdrag fra slaveriet i nord amerika, gjenspeiling
- avsluttningen å delt i to dele, en oppsumering,
- tar opp hva Hull gjorde, og at det var bra
- eksempel hva folk gjorde under 2. verdskrig, stod sammen
- indignatio- stiller spørsmål på hva vi kan gjøre
- forfedrene greide å stå sammen-parallellisme
-sentens, hviss vi vil gå alene sent, stå sammen langt.

tekstens disposisjon:

- innledning, felles forståelse for situasjonen
- informativ
- apellativ

retoriske grep brukt i talen:

- Exemplum
- Hyperbel
- Khreia (anekdote)
- Metafor
- Pleonasme
- Simile

Urfolk

Wikipedia.no

"Urfolk er folkeslag som er blitt inkorporert i en stat dannet av ett annet folkeslag. Merk at ifølge denne definisjonen blir ikke folkeslaget som danner staten regnet som urfolk, og derfor er for eksempel ikke nordmenn urfolk i Norge. I norge er det samene som er urfolk.

Betegnelsen urfolk passer til omkring 350 millioner mennesker som lever i rundt 70 land. Urfolks situasjon varierer betraktelig avhengig av hvilken verdensdel de lever i, hvilke natur- og miljøbetingelser de lever under, og av de politiske, sosiale og økonomiske rammebetingelsene som ulike nasjonalstater setter for sine urfolk. Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert definisjon av urfolk.

«Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har

Betegnelsen urfolk passer til omkring 350 millioner mennesker som lever i rundt 70 land. Urfolks situasjon varierer betraktelig avhengig av hvilken verdensdel de lever i, hvilke natur- og miljøbetingelser de lever under, og av de politiske, sosiale og økonomiske rammebetingelsene som ulike nasjonalstater setter for sine urfolk. Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert definisjon av urfolk.

«Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.>>"

Radio innslag fra Lindøy

Vi fikk høre et radio innslag hvor vi følgte tre gutter, Trond Erik, Kristian og Ronny, som var i 12 års alderen på Lindøy. Lindøy har en institusjon for barn med spesielle problemer. Guttene fortalte sine historier på hvorfor de hadde blitt plassert her, og hvordan livet på øya var. De fleste som var på Lindøy syntes ikke det var noe stas, og at det var bedre hjemme. På Lindøy blir de nøye følgt opp av voksne folk, noe som det hørres ut til at de trenger. Dørene til rommene deres blir låst om nettene. Han ene hadde begynt å røyke da han var syv år gammel, og det får meg til å lure på hvordan livet til gutten egentlig var hjemme. Jeg mener at når et barn får tak i røyk, og begynner å røyke når han er syv år gammel, at det er noen brikker som mangler i foreldrenes oppdragelse av barnet. Når et barn havner på en institusjon, tror jeg ikke at det bare er barnet som er problemet hjemme, men og at foreldrene har påvirket barnet til å bli slik det har blitt. Disse guttene forteller at alt var mye bedre hjemme, og det virker som om grunnen til det er at de har det mye friere hjemme.

Det som faktisk er bra er at en av guttene forteller om problemene han hadde hjemme, om at han ble fort sint, og at det kunne gå hardt utover søskna hjemme. Han trodde fortsatt at søskna var redde for han, noe som han syntes var trist. På Lindøy må de jobbe og streve for å få belønnninger. Han ene hadde spart lenge etter stereoanlegg, og fikk det tilslutt.

1. siden landet hadde blitt selvstendigt, ville de også ha et eget språk. Det var på tide å vise verden at de kunne være selvstendige.
2. Alle skrivende i denne generasjonenn har et skriftspråk likt københavnsk. Aasen vil få inn mer ord/ uttrykk i skriftspråket som lingner mer på det norske talemålet.
3. det danske språket hersker, og Aasen lurer på hvor spredt dansken er i norge, og også hvor spredt norsken er blant folket. spørsmålet er da hvor lenger og hvordan det skal gjøres for å få det norske skriftspråket mest mulig likt folks talespråk.
4. Han forteller her videre at han tror det vil bli vanskelig å få alle med på denne reformen med det første. Det kan bli mange missforståelser og forvirrende blant de som er vant med et annet språk.
5.helt til slutt kommer han med en løsning på problemene. De skulle samle ord og ha en veiledende grammatikk fra de største stedene i landet, og samle disse og sende de til et forlag. Forlaget kommer da med en norsk ordbok som inneholder ord og rett grammatikk for det norske skriftspråket.

Analysere SMS fra to venner

"Hmm.. I klassen. Trur ik æg tåre dæ."
"Ja ,akkurat:p"
"Kor hen?"
"Hmm.. kansje"
"Tosk:) meiningå me Ska gå tur då:P men hu finne sikkert ud at hu må noge ant..
"Desperate folk altså:p tvile på dæ varte noge mæ hu. Hu Sga allti jær noge:p lure på keffor?:P"

Denne personen er veldig klar og direkte i meldingene. Meldingene er kjekke å lese, fordi de inneholder som regel en smiley eller to, og det er kjekkere å lese setninger enn bare enkle kjedelige ord som ikke er i litt mer utfyllende setninger. Språket er veldig opp mot slikt personen snakker ellers, og gjør at jeg kjenner igjen personen ut i fra meldingene.

"Ja dæ æ kl. 12 men du ska ikkje vera til stengtid". Dette er en melding fra min sjef. Hun svarer veldig konkret, og det virker som om hun har en litt streng tone, som nok er noe jeg føler siden jeg kjenner vedkommende som sender meldingen. Jeg hadde ikke flere meldinger fra henne, men det kan merkes at hun ikke er så vant med å skrive meldinger. Hun kunne hatt med et komma, og så har hun greidd å trykke to mellomrom fra kl. til 12. Dette er altså to generasjoner som har sendt mellinger til meg, og er noe som altså viser igjen i måten de skriver på.

"Dommedagsprofeter"

Det er gått en stund siden sist. Nå har vi altså fått i oppgave å fortelle om hva vi oppfatter som hovedsynspunktet i artikkelen "dommedagsprofeten", og deretter fortelle om hovedsynspunkta til språkforskerne.

Mitt hovedsynspunkt, og det jeg har i mine tanker etter å ha lest den artikkelen er at de er redde for at det norske språket skal dø ut. Det er veldig merkelig, fordi de som sier det har ikke noe bevis eller grunnlag for å si det. Språkforskerne derimot har fakta å komme med. De sier: "I følge tall fra det anerkjente nettstedet Ethnologue er norsk det 114. største språket i verden etter antall talere; regner vi med at det snakkes rundt 6500 språk i verden i dag, befinner norsk seg altså blant de øverste to prosentene". Påvirkningen utenfra har skjedd i alle manns år. Dessuten viser tall fra en undersøkelse at prosentandelen i undervisning på et annet spårk har vært stabil siden 1079 og frem til i dag. Utalelsene til Giske og andre som egentelig ikke har peiling, kommer altså med svake meninger og synspunkter på noe de egentlig ikke har peiling på hvor stort, eller faktisk hvor lite, skade det gjør med de utenlandske påvirkningene fra media ol. gjør med vårt språk.

oppgaver om "om vort Skriftsprog" av Ivar Aasen

Ivar Aasen vil ha et nytt nasjonalt skrifte språk fordi han mener at vi ikke trenge snakke dansk når vi er norske.
Han mener at svenskene har fått til å beholde sitt eget språk. Han synes også at svensk er et vakkert språk som ligner det han mener burde være det norske språk.
Han mener at de skrivende er bundet til folkespråket og derfor får ungdom til å forakte folkespråket.
Vort Nationalsprog har overlevd den Københavnske dominans fordi det har blitt dyrket i Bondens Hytter i vore Dale og op vår Strande. Han mener det er stort at vi har klart å beholde det.
Problemer et nytt skriftspråk kan føre med seg er at det er forvirrende for begynnere, det kan være vanskelig å forstå og det kan være vanskelig for utlendiger å forstå og lære det.
Det som bør gjøres er å samle ord fra alle landets provindser med grammatiske opplysninger og bestemt ordforklaringer. Den nye språkformen skulle ikke påtvinges, men oppfordres til å bli brukt.

Oppsummering uke 10 og 11

Det er fredagskvell og påskeferie, men jeg var så dum at jeg ikke gjorde denne bloggoppgaven før jeg reiste til Tyskland sammen med May Helen at jeg må bare finne meg i i å gjøre den nå! "Hvorfor må morgenen alltid komme?", tolker jeg på den måten at av og til kunne det vært deilig om morgenen ikke kom, eller i det minste ikke så raskt som den av og til gjør. Natten blir skildret som noe hellig. Søvn er livsnødvendig for alle for at vi skal kunne orke enda en dag. Det virker som om dikteren skriver til noen som ikke er der, og som enten har forlatt ham eller dødd. Det føles som om det ligger et stort savn i det dikteren prøver å få frem, og at han savner noe. Søvn er helt nødvending, og det samme kan en si en kvinne også er! Med at natten er "De uendelige hemmeligheters tause budbringer" kan det menes at på natten, eller før vi sover, tenker vi på våre hemmeligheter, på hvem vi har dem med eller for. Du har kanskje en god drøm en natt, som du føler var så virkelig, og at den kunne vært virkelig ,og du vil ikke fortelle den til noen. En kan ikke bestemme når en vil drømme. Drømmene kommer og går, og noen er bedre en andre, mens andre drømmer vil vi fortelle og andre holde for oss selv. Natten har gitt deg en "hemmelighet", som ingen andre en bare du vet. Natten kan være et bilde på at vi alle en dag kommer til å ta natt, for alltid. Temaet i diktet vil jeg si er natten. Dikteren snakker om eller til noe, eller noen, og det virker som det meste kommer frem og ut på natten. I begynnelsen av dikter nevner dikteren ordet kjærlighet: "Vil aldri kjærlighetens hemmelige offer brenne evig?", og det får meg som leser til å føle at det er snakk om kjærligheten til noen, og ja dikter vil jeg si er typisk romantikken. Det var mye romantikk og følelser, og dikteren får frem tanker og hvilke følelser som er, og som også er kjennetegn for romantikken. Nå tar jeg påskeferie!

Lenge siden

Det begynner å bli en stund siden det sist skjedde noe her. Det skyldes at vi ikke har hatt noe særlig med bloggoppgaver, og gjort andre ting. Nå er jeg på gli igjen, og i løpet av uken (uke 10/11) skal jeg sørge for et bra innlegg!

Historie og diskurs i tekst og tegneserie - Et dukkehjem

Likheter med teksten og tegneserien er at de ikke har forandret noe på teksten, de har ikke med all tekst, men har ikke forandret noe på den de har med. Ulikhetene er jo at i tegneserien får vi se bilder, og en tenkt måte på hvordan, og i hvilke omgivelser det skjer. Leser du teksten får du ditt eget bilde, og sannsynlig får ingen det samme bilde i hodet når de leser teksten. Alle ser derimot det samme når de leser og ser på bildene i tegneserien.

Farmen - Et reality program

Farmen er på alle måter et reality program, men i motsetning til Big Brother får deltakerne bryne seg på daglig dagse ting, eller som var daglige ting for mange år siden. Ta for eksempel Big Brother, som er et program hvor det ikke er gøy for oss tittere å ha med ei sur kjerring på 45 år. I Big Brother har jeg en anelse og følelse av at de spiller på mye kjærlighet, sex og intriger, og derfor ønsker TV norge sansynlig nok mest unge og fest klare ungdommer. I Farmen kan du få alt du kan tenke deg på grunn av de store aldersforskjellene, og at settingen er i "normale" omgivelser.

Farmen er et veldig bra program synest jeg, etter å ha sett første episode i dag, 28. Januar. De tidligere sesongene har også vært bra, og forventer like mye denne gangen. Gjennomføringen av å lage et program som farmen synest jeg er kjempe kul! Hvem kunne vel ikke tenke seg på leve noen måneder på en gård som hører fortiden til? MANGE, det må være en så utrolig kul opplevelse!

Ikke misforstå meg gutter og jenter, jeg elsker alt som heter reality program, men så er jo jeg ung og da. Farmen tror jeg faller i smak hos de fleste, både gamle og unge, det har så mye mer forskjellig å by på. Big Brother blir fort kjedelig for en 45 år gammel dame som er lei slik ungdomsfesting og bråking. Alt av reality er selvfølgelig gøy, ingenting er kjekkere en å følge med på andre sine oppturer og nedturer og opplevelser uten at du trenger å bry deg. Helt til slutt, måtte den beste bonden vinne!

Helt øverst er det bilde av årets deltakere.

Berlinerpoplene - Historie og diskurs

Da jeg leste historien etter å ha sett klippet kjente jeg stemningen igjen. I filmen har de måttet gjøre litt om på det, men de har helt klart den samme stemningen, bare bruker andre virkemidler enn de gjør i teksten. Når du leser teksten, og tenker i etterkant, så skal det godt gjøres å greie å dramatisere de orda som blir skrevet der! I filmen kommer jenta, eller denne kvinne gående ned mot dette naustet, med denne bøtta som har blitt beskrevet, i hånda. Vi kjenner henne med en eneste gang igjen på grunn av det. Naustet, og minnene fra krigen er også på plass i filmen. De har måttet fremstille tinga på en annerledes måte en de har gjort i teksten for å få frem noe av den samme stemningen som i teksten, tror jeg.

I det meste av filmsnutten ser vi to mennesker som er i hete omfavnelser. Dette kommer også tydelig frem i boka, men med mye mindre, men kanskje sterkere ord i teksten enn scenen blir fremstilt i filmen. Oppsumert synest jeg at de det var bra "oversatt" fra teksten til film, selv om alle vet at en får med seg mye mer detaljer og lignende en vi gjør ved å se en film, som også er tilfelle her, så var dette nok sannsynlig det beste resultatet de kunne få ut av det.

God ressurs om Jeppe på Bjerget

Da var dette det første innlegg i det nye året, en treg start på meg, men en start i hvertfall.

Jeppe på Bjerget.