Oppsummering uke 10 og 11

Det er fredagskvell og påskeferie, men jeg var så dum at jeg ikke gjorde denne bloggoppgaven før jeg reiste til Tyskland sammen med May Helen at jeg må bare finne meg i i å gjøre den nå! "Hvorfor må morgenen alltid komme?", tolker jeg på den måten at av og til kunne det vært deilig om morgenen ikke kom, eller i det minste ikke så raskt som den av og til gjør. Natten blir skildret som noe hellig. Søvn er livsnødvendig for alle for at vi skal kunne orke enda en dag. Det virker som om dikteren skriver til noen som ikke er der, og som enten har forlatt ham eller dødd. Det føles som om det ligger et stort savn i det dikteren prøver å få frem, og at han savner noe. Søvn er helt nødvending, og det samme kan en si en kvinne også er! Med at natten er "De uendelige hemmeligheters tause budbringer" kan det menes at på natten, eller før vi sover, tenker vi på våre hemmeligheter, på hvem vi har dem med eller for. Du har kanskje en god drøm en natt, som du føler var så virkelig, og at den kunne vært virkelig ,og du vil ikke fortelle den til noen. En kan ikke bestemme når en vil drømme. Drømmene kommer og går, og noen er bedre en andre, mens andre drømmer vil vi fortelle og andre holde for oss selv. Natten har gitt deg en "hemmelighet", som ingen andre en bare du vet. Natten kan være et bilde på at vi alle en dag kommer til å ta natt, for alltid. Temaet i diktet vil jeg si er natten. Dikteren snakker om eller til noe, eller noen, og det virker som det meste kommer frem og ut på natten. I begynnelsen av dikter nevner dikteren ordet kjærlighet: "Vil aldri kjærlighetens hemmelige offer brenne evig?", og det får meg som leser til å føle at det er snakk om kjærligheten til noen, og ja dikter vil jeg si er typisk romantikken. Det var mye romantikk og følelser, og dikteren får frem tanker og hvilke følelser som er, og som også er kjennetegn for romantikken. Nå tar jeg påskeferie!