torsdag 15. mai 2008

Analysere SMS fra to venner


"Hmm.. I klassen. Trur ik æg tåre dæ."
"Ja ,akkurat:p"
"Kor hen?"
"Hmm.. kansje"
"Tosk:) meiningå me Ska gå tur då:P men hu finne sikkert ud at hu må noge ant..
"Desperate folk altså:p tvile på dæ varte noge mæ hu. Hu Sga allti jær noge:p lure på keffor?:P"

Denne personen er veldig klar og direkte i meldingene. Meldingene er kjekke å lese, fordi de inneholder som regel en smiley eller to, og det er kjekkere å lese setninger enn bare enkle kjedelige ord som ikke er i litt mer utfyllende setninger. Språket er veldig opp mot slikt personen snakker ellers, og gjør at jeg kjenner igjen personen ut i fra meldingene.

"Ja dæ æ kl. 12 men du ska ikkje vera til stengtid". Dette er en melding fra min sjef. Hun svarer veldig konkret, og det virker som om hun har en litt streng tone, som nok er noe jeg føler siden jeg kjenner vedkommende som sender meldingen. Jeg hadde ikke flere meldinger fra henne, men det kan merkes at hun ikke er så vant med å skrive meldinger. Hun kunne hatt med et komma, og så har hun greidd å trykke to mellomrom fra kl. til 12. Dette er altså to generasjoner som har sendt mellinger til meg, og er noe som altså viser igjen i måten de skriver på.

mandag 5. mai 2008

"Dommedagsprofeter"


Det er gått en stund siden sist. Nå har vi altså fått i oppgave å fortelle om hva vi oppfatter som hovedsynspunktet i artikkelen "dommedagsprofeten", og deretter fortelle om hovedsynspunkta til språkforskerne.

Mitt hovedsynspunkt, og det jeg har i mine tanker etter å ha lest den artikkelen er at de er redde for at det norske språket skal dø ut. Det er veldig merkelig, fordi de som sier det har ikke noe bevis eller grunnlag for å si det. Språkforskerne derimot har fakta å komme med. De sier: "I følge tall fra det anerkjente nettstedet Ethnologue er norsk det 114. største språket i verden etter antall talere; regner vi med at det snakkes rundt 6500 språk i verden i dag, befinner norsk seg altså blant de øverste to prosentene". Påvirkningen utenfra har skjedd i alle manns år. Dessuten viser tall fra en undersøkelse at prosentandelen i undervisning på et annet spårk har vært stabil siden 1079 og frem til i dag. Utalelsene til Giske og andre som egentelig ikke har peiling, kommer altså med svake meninger og synspunkter på noe de egentlig ikke har peiling på hvor stort, eller faktisk hvor lite, skade det gjør med de utenlandske påvirkningene fra media ol. gjør med vårt språk.