"Hmm.. I klassen. Trur ik æg tåre dæ."
"Ja ,akkurat:p"
"Kor hen?"
"Hmm.. kansje"
"Tosk:) meiningå me Ska gå tur då:P men hu finne sikkert ud at hu må noge ant..
"Desperate folk altså:p tvile på dæ varte noge mæ hu. Hu Sga allti jær noge:p lure på keffor?:P"
Denne personen er veldig klar og direkte i meldingene. Meldingene er kjekke å lese, fordi de inneholder som regel en smiley eller to, og det er kjekkere å lese setninger enn bare enkle kjedelige ord som ikke er i litt mer utfyllende setninger. Språket er veldig opp mot slikt personen snakker ellers, og gjør at jeg kjenner igjen personen ut i fra meldingene.
"Ja dæ æ kl. 12 men du ska ikkje vera til stengtid". Dette er en melding fra min sjef. Hun svarer veldig konkret, og det virker som om hun har en litt streng tone, som nok er noe jeg føler siden jeg kjenner vedkommende som sender meldingen. Jeg hadde ikke flere meldinger fra henne, men det kan merkes at hun ikke er så vant med å skrive meldinger. Hun kunne hatt med et komma, og så har hun greidd å trykke to mellomrom fra kl. til 12. Dette er altså to generasjoner som har sendt mellinger til meg, og er noe som altså viser igjen i måten de skriver på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar