Radio innslag fra Lindøy

Vi fikk høre et radio innslag hvor vi følgte tre gutter, Trond Erik, Kristian og Ronny, som var i 12 års alderen på Lindøy. Lindøy har en institusjon for barn med spesielle problemer. Guttene fortalte sine historier på hvorfor de hadde blitt plassert her, og hvordan livet på øya var. De fleste som var på Lindøy syntes ikke det var noe stas, og at det var bedre hjemme. På Lindøy blir de nøye følgt opp av voksne folk, noe som det hørres ut til at de trenger. Dørene til rommene deres blir låst om nettene. Han ene hadde begynt å røyke da han var syv år gammel, og det får meg til å lure på hvordan livet til gutten egentlig var hjemme. Jeg mener at når et barn får tak i røyk, og begynner å røyke når han er syv år gammel, at det er noen brikker som mangler i foreldrenes oppdragelse av barnet. Når et barn havner på en institusjon, tror jeg ikke at det bare er barnet som er problemet hjemme, men og at foreldrene har påvirket barnet til å bli slik det har blitt. Disse guttene forteller at alt var mye bedre hjemme, og det virker som om grunnen til det er at de har det mye friere hjemme.

Det som faktisk er bra er at en av guttene forteller om problemene han hadde hjemme, om at han ble fort sint, og at det kunne gå hardt utover søskna hjemme. Han trodde fortsatt at søskna var redde for han, noe som han syntes var trist. På Lindøy må de jobbe og streve for å få belønnninger. Han ene hadde spart lenge etter stereoanlegg, og fikk det tilslutt.

1. siden landet hadde blitt selvstendigt, ville de også ha et eget språk. Det var på tide å vise verden at de kunne være selvstendige.
2. Alle skrivende i denne generasjonenn har et skriftspråk likt københavnsk. Aasen vil få inn mer ord/ uttrykk i skriftspråket som lingner mer på det norske talemålet.
3. det danske språket hersker, og Aasen lurer på hvor spredt dansken er i norge, og også hvor spredt norsken er blant folket. spørsmålet er da hvor lenger og hvordan det skal gjøres for å få det norske skriftspråket mest mulig likt folks talespråk.
4. Han forteller her videre at han tror det vil bli vanskelig å få alle med på denne reformen med det første. Det kan bli mange missforståelser og forvirrende blant de som er vant med et annet språk.
5.helt til slutt kommer han med en løsning på problemene. De skulle samle ord og ha en veiledende grammatikk fra de største stedene i landet, og samle disse og sende de til et forlag. Forlaget kommer da med en norsk ordbok som inneholder ord og rett grammatikk for det norske skriftspråket.

Analysere SMS fra to venner

"Hmm.. I klassen. Trur ik æg tåre dæ."
"Ja ,akkurat:p"
"Kor hen?"
"Hmm.. kansje"
"Tosk:) meiningå me Ska gå tur då:P men hu finne sikkert ud at hu må noge ant..
"Desperate folk altså:p tvile på dæ varte noge mæ hu. Hu Sga allti jær noge:p lure på keffor?:P"

Denne personen er veldig klar og direkte i meldingene. Meldingene er kjekke å lese, fordi de inneholder som regel en smiley eller to, og det er kjekkere å lese setninger enn bare enkle kjedelige ord som ikke er i litt mer utfyllende setninger. Språket er veldig opp mot slikt personen snakker ellers, og gjør at jeg kjenner igjen personen ut i fra meldingene.

"Ja dæ æ kl. 12 men du ska ikkje vera til stengtid". Dette er en melding fra min sjef. Hun svarer veldig konkret, og det virker som om hun har en litt streng tone, som nok er noe jeg føler siden jeg kjenner vedkommende som sender meldingen. Jeg hadde ikke flere meldinger fra henne, men det kan merkes at hun ikke er så vant med å skrive meldinger. Hun kunne hatt med et komma, og så har hun greidd å trykke to mellomrom fra kl. til 12. Dette er altså to generasjoner som har sendt mellinger til meg, og er noe som altså viser igjen i måten de skriver på.

"Dommedagsprofeter"

Det er gått en stund siden sist. Nå har vi altså fått i oppgave å fortelle om hva vi oppfatter som hovedsynspunktet i artikkelen "dommedagsprofeten", og deretter fortelle om hovedsynspunkta til språkforskerne.

Mitt hovedsynspunkt, og det jeg har i mine tanker etter å ha lest den artikkelen er at de er redde for at det norske språket skal dø ut. Det er veldig merkelig, fordi de som sier det har ikke noe bevis eller grunnlag for å si det. Språkforskerne derimot har fakta å komme med. De sier: "I følge tall fra det anerkjente nettstedet Ethnologue er norsk det 114. største språket i verden etter antall talere; regner vi med at det snakkes rundt 6500 språk i verden i dag, befinner norsk seg altså blant de øverste to prosentene". Påvirkningen utenfra har skjedd i alle manns år. Dessuten viser tall fra en undersøkelse at prosentandelen i undervisning på et annet spårk har vært stabil siden 1079 og frem til i dag. Utalelsene til Giske og andre som egentelig ikke har peiling, kommer altså med svake meninger og synspunkter på noe de egentlig ikke har peiling på hvor stort, eller faktisk hvor lite, skade det gjør med de utenlandske påvirkningene fra media ol. gjør med vårt språk.

oppgaver om "om vort Skriftsprog" av Ivar Aasen

Ivar Aasen vil ha et nytt nasjonalt skrifte språk fordi han mener at vi ikke trenge snakke dansk når vi er norske.
Han mener at svenskene har fått til å beholde sitt eget språk. Han synes også at svensk er et vakkert språk som ligner det han mener burde være det norske språk.
Han mener at de skrivende er bundet til folkespråket og derfor får ungdom til å forakte folkespråket.
Vort Nationalsprog har overlevd den Københavnske dominans fordi det har blitt dyrket i Bondens Hytter i vore Dale og op vår Strande. Han mener det er stort at vi har klart å beholde det.
Problemer et nytt skriftspråk kan føre med seg er at det er forvirrende for begynnere, det kan være vanskelig å forstå og det kan være vanskelig for utlendiger å forstå og lære det.
Det som bør gjøres er å samle ord fra alle landets provindser med grammatiske opplysninger og bestemt ordforklaringer. Den nye språkformen skulle ikke påtvinges, men oppfordres til å bli brukt.

Oppsummering uke 10 og 11

Det er fredagskvell og påskeferie, men jeg var så dum at jeg ikke gjorde denne bloggoppgaven før jeg reiste til Tyskland sammen med May Helen at jeg må bare finne meg i i å gjøre den nå! "Hvorfor må morgenen alltid komme?", tolker jeg på den måten at av og til kunne det vært deilig om morgenen ikke kom, eller i det minste ikke så raskt som den av og til gjør. Natten blir skildret som noe hellig. Søvn er livsnødvendig for alle for at vi skal kunne orke enda en dag. Det virker som om dikteren skriver til noen som ikke er der, og som enten har forlatt ham eller dødd. Det føles som om det ligger et stort savn i det dikteren prøver å få frem, og at han savner noe. Søvn er helt nødvending, og det samme kan en si en kvinne også er! Med at natten er "De uendelige hemmeligheters tause budbringer" kan det menes at på natten, eller før vi sover, tenker vi på våre hemmeligheter, på hvem vi har dem med eller for. Du har kanskje en god drøm en natt, som du føler var så virkelig, og at den kunne vært virkelig ,og du vil ikke fortelle den til noen. En kan ikke bestemme når en vil drømme. Drømmene kommer og går, og noen er bedre en andre, mens andre drømmer vil vi fortelle og andre holde for oss selv. Natten har gitt deg en "hemmelighet", som ingen andre en bare du vet. Natten kan være et bilde på at vi alle en dag kommer til å ta natt, for alltid. Temaet i diktet vil jeg si er natten. Dikteren snakker om eller til noe, eller noen, og det virker som det meste kommer frem og ut på natten. I begynnelsen av dikter nevner dikteren ordet kjærlighet: "Vil aldri kjærlighetens hemmelige offer brenne evig?", og det får meg som leser til å føle at det er snakk om kjærligheten til noen, og ja dikter vil jeg si er typisk romantikken. Det var mye romantikk og følelser, og dikteren får frem tanker og hvilke følelser som er, og som også er kjennetegn for romantikken. Nå tar jeg påskeferie!

Lenge siden

Det begynner å bli en stund siden det sist skjedde noe her. Det skyldes at vi ikke har hatt noe særlig med bloggoppgaver, og gjort andre ting. Nå er jeg på gli igjen, og i løpet av uken (uke 10/11) skal jeg sørge for et bra innlegg!