Farmen - Et reality program

Farmen er på alle måter et reality program, men i motsetning til Big Brother får deltakerne bryne seg på daglig dagse ting, eller som var daglige ting for mange år siden. Ta for eksempel Big Brother, som er et program hvor det ikke er gøy for oss tittere å ha med ei sur kjerring på 45 år. I Big Brother har jeg en anelse og følelse av at de spiller på mye kjærlighet, sex og intriger, og derfor ønsker TV norge sansynlig nok mest unge og fest klare ungdommer. I Farmen kan du få alt du kan tenke deg på grunn av de store aldersforskjellene, og at settingen er i "normale" omgivelser.

Farmen er et veldig bra program synest jeg, etter å ha sett første episode i dag, 28. Januar. De tidligere sesongene har også vært bra, og forventer like mye denne gangen. Gjennomføringen av å lage et program som farmen synest jeg er kjempe kul! Hvem kunne vel ikke tenke seg på leve noen måneder på en gård som hører fortiden til? MANGE, det må være en så utrolig kul opplevelse!

Ikke misforstå meg gutter og jenter, jeg elsker alt som heter reality program, men så er jo jeg ung og da. Farmen tror jeg faller i smak hos de fleste, både gamle og unge, det har så mye mer forskjellig å by på. Big Brother blir fort kjedelig for en 45 år gammel dame som er lei slik ungdomsfesting og bråking. Alt av reality er selvfølgelig gøy, ingenting er kjekkere en å følge med på andre sine oppturer og nedturer og opplevelser uten at du trenger å bry deg. Helt til slutt, måtte den beste bonden vinne!

Helt øverst er det bilde av årets deltakere.

Berlinerpoplene - Historie og diskurs

Da jeg leste historien etter å ha sett klippet kjente jeg stemningen igjen. I filmen har de måttet gjøre litt om på det, men de har helt klart den samme stemningen, bare bruker andre virkemidler enn de gjør i teksten. Når du leser teksten, og tenker i etterkant, så skal det godt gjøres å greie å dramatisere de orda som blir skrevet der! I filmen kommer jenta, eller denne kvinne gående ned mot dette naustet, med denne bøtta som har blitt beskrevet, i hånda. Vi kjenner henne med en eneste gang igjen på grunn av det. Naustet, og minnene fra krigen er også på plass i filmen. De har måttet fremstille tinga på en annerledes måte en de har gjort i teksten for å få frem noe av den samme stemningen som i teksten, tror jeg.

I det meste av filmsnutten ser vi to mennesker som er i hete omfavnelser. Dette kommer også tydelig frem i boka, men med mye mindre, men kanskje sterkere ord i teksten enn scenen blir fremstilt i filmen. Oppsumert synest jeg at de det var bra "oversatt" fra teksten til film, selv om alle vet at en får med seg mye mer detaljer og lignende en vi gjør ved å se en film, som også er tilfelle her, så var dette nok sannsynlig det beste resultatet de kunne få ut av det.

God ressurs om Jeppe på Bjerget

Da var dette det første innlegg i det nye året, en treg start på meg, men en start i hvertfall.

Jeppe på Bjerget.

Resyme av youtube videoer

Videoklippa handler om en taler, som taler til folket om kunnskap. Det er kunnskapens dag, og han snakker altså om veldig mye kunnsap når det gjelder andre land. Jeg tror et av hans poeng var å snakke om ting han kanskje ikke trodde de visste, men på samme tid hadde et håp om at noen kunne det, fordi det er sentrale ting i et land, men var gjeldende for land som vi på mange måter ikke kjenner. Kina og India er store handelsland for Norge, og vi vet veldig lite om de, selv om de vet mye om oss, og en forklaring på det kan være at de to landa er såkalla U-land mens vi er et I-land. Vi er rikere, og er rikere en de, og bryr oss altså ikke like mye om kunnskap som U-land, som vil gjøre alt for å bli rike på kunnskap. Video 1.

Bilder er av Fredrik Haren, som holder disse to foredraga (video 1 og 2) om kunnskap. Han er kjent svensk forfatter og foredragsholder.

I dette klippet er det han samme som taler. Er litt vanskelig å få tak på alt han snakker om i blant, men jeg føler alikvel jeg har fått en sammenheng på hva han vil få frem. Han prater om Kina og land som ikke står blant de rikeste landa i verda, men som alikevel står for veldig mye bra, både roboter, elektriske mopeder, verdens høyeste byggninger mm. Han er overrasket over hvorfor det ikke er vi, de rike som gjør dette. Han kaller oss for developed countries, altså ferdig utvikla land, mens disse landa som driver på med eksprimentering og prøver å skape nye ting og kunnskap kaller han for develping countries, land i utvikling. Noe han kanskje vil fram til er at vi ikke har like mye kunnskap, og interesse for like mye kunnskap som andre fattigere land. Han mener altså at de andre landa bruker kunnskapen sin til å utvikle ideer og fantsier mye bedre enn oss. Video 2.

Svenske og danske artikler

En kvinne ble utsatt for et ovegrep under andre verdenskrig, først nå står hun frem og forteller om det. (Svensk).

En annen kvinne forteller at hun har en blogg hvor hun skriver om den vanskelige tiden da hun ble misshandlet av hennes tildigere samboer, og om hvor vanskelig det var å forlate han. (svensk).

Fabio Capello er en lovende mann til å bli nyfotball landslagtrener for England, les mer her: (dansk).

Den danske landslagstreneren i håndball går for gull i EM i Januar i Norge, les mer: (dansk).

Gjør internett oss dumme?

Jeg mener ikke at internett gjør oss dumme, men heller blinde. I stedet for å lese i bøker for å få informasjon, søker vi på nettet. Alt er ikke like troverdig på nett, og en må derfor være litt kritiske til hva vi velger å tro på. I en artikkel til dagbladet.no (http://www.dagbladet.no/kultur/2007/12/10/520807.html ) sier og påstår Dorris Lessing disse tinga:

• vi leser mindre bøker
• vi bruker mye tid på Internett
• vi bruker biblioteket mindre
• vi tar bøker for gitt
• vi har blitt historieløse - kjenner ikke vår egen historie

Jeg vil tro at mange vil komme med argumenter både for og i mot disse uttalelsene. Et eksempel kan være at vi mener at vi bruker internett på en god måte ved å lete frem stoff der, som vi elles ville ha gjort i en bok, og lære like mye av det. Andre vil kanskje si at vi faktisk leser mye mindre enn før. I denne artikkelen var det ingen fakta om at vi ikke kjenner vår egen historie osv. Hadde jeg fått sett fakta og statistikk over dette problemet hadde jeg vært enig, men det er bare rene spekulasjoner som blir diskutert, og vil fortsatt være det, for min del, helt til jeg får fakta.

Opplysningstiden

Opplysningstiden var en tidsepoke i Europa fra år 1700 til omlag 1800. I denne perioden ble det oppdaget mye og nye ting bla. i naturvitenskapen, som ble utviklet, og de fikk mer svar og forklaringer på ting de lenge hadde lurt på. De fikk altså generelt mer kunnskap og informasjon om ting. De fikk sitt første leksikon, eller encyklopedian. De begynte å samle innformasjon og kunnskaper og samlet de en felles plass. Det første leksikon, Encyclopédie ou Dictionnaire raisonné des Sciences, des Arts et des Métiers, kom fra Frankrike i 1751. Tilslutt bestod leksikonet av 17 store bind, med 60 000 artikler!
Det ligger vel litt i ordet at opplysningstiden var en tid hvor de fikk mer opplysninger, kunnskap og informasjon. I moderne tid, i dag er vi også på søk etter mer informasjon og kunnskap døme er innenfor medisinen, for å finne nye metoder og medisiner for å kurere sykdommer og lignende. Det forskes på alt mulig, vi blir aldri utlærde.