Oppsummering uke 10 og 11

Det er fredagskvell og påskeferie, men jeg var så dum at jeg ikke gjorde denne bloggoppgaven før jeg reiste til Tyskland sammen med May Helen at jeg må bare finne meg i i å gjøre den nå! "Hvorfor må morgenen alltid komme?", tolker jeg på den måten at av og til kunne det vært deilig om morgenen ikke kom, eller i det minste ikke så raskt som den av og til gjør. Natten blir skildret som noe hellig. Søvn er livsnødvendig for alle for at vi skal kunne orke enda en dag. Det virker som om dikteren skriver til noen som ikke er der, og som enten har forlatt ham eller dødd. Det føles som om det ligger et stort savn i det dikteren prøver å få frem, og at han savner noe. Søvn er helt nødvending, og det samme kan en si en kvinne også er! Med at natten er "De uendelige hemmeligheters tause budbringer" kan det menes at på natten, eller før vi sover, tenker vi på våre hemmeligheter, på hvem vi har dem med eller for. Du har kanskje en god drøm en natt, som du føler var så virkelig, og at den kunne vært virkelig ,og du vil ikke fortelle den til noen. En kan ikke bestemme når en vil drømme. Drømmene kommer og går, og noen er bedre en andre, mens andre drømmer vil vi fortelle og andre holde for oss selv. Natten har gitt deg en "hemmelighet", som ingen andre en bare du vet. Natten kan være et bilde på at vi alle en dag kommer til å ta natt, for alltid. Temaet i diktet vil jeg si er natten. Dikteren snakker om eller til noe, eller noen, og det virker som det meste kommer frem og ut på natten. I begynnelsen av dikter nevner dikteren ordet kjærlighet: "Vil aldri kjærlighetens hemmelige offer brenne evig?", og det får meg som leser til å føle at det er snakk om kjærligheten til noen, og ja dikter vil jeg si er typisk romantikken. Det var mye romantikk og følelser, og dikteren får frem tanker og hvilke følelser som er, og som også er kjennetegn for romantikken. Nå tar jeg påskeferie!

Lenge siden

Det begynner å bli en stund siden det sist skjedde noe her. Det skyldes at vi ikke har hatt noe særlig med bloggoppgaver, og gjort andre ting. Nå er jeg på gli igjen, og i løpet av uken (uke 10/11) skal jeg sørge for et bra innlegg!

Historie og diskurs i tekst og tegneserie - Et dukkehjem

Likheter med teksten og tegneserien er at de ikke har forandret noe på teksten, de har ikke med all tekst, men har ikke forandret noe på den de har med. Ulikhetene er jo at i tegneserien får vi se bilder, og en tenkt måte på hvordan, og i hvilke omgivelser det skjer. Leser du teksten får du ditt eget bilde, og sannsynlig får ingen det samme bilde i hodet når de leser teksten. Alle ser derimot det samme når de leser og ser på bildene i tegneserien.

Farmen - Et reality program

Farmen er på alle måter et reality program, men i motsetning til Big Brother får deltakerne bryne seg på daglig dagse ting, eller som var daglige ting for mange år siden. Ta for eksempel Big Brother, som er et program hvor det ikke er gøy for oss tittere å ha med ei sur kjerring på 45 år. I Big Brother har jeg en anelse og følelse av at de spiller på mye kjærlighet, sex og intriger, og derfor ønsker TV norge sansynlig nok mest unge og fest klare ungdommer. I Farmen kan du få alt du kan tenke deg på grunn av de store aldersforskjellene, og at settingen er i "normale" omgivelser.

Farmen er et veldig bra program synest jeg, etter å ha sett første episode i dag, 28. Januar. De tidligere sesongene har også vært bra, og forventer like mye denne gangen. Gjennomføringen av å lage et program som farmen synest jeg er kjempe kul! Hvem kunne vel ikke tenke seg på leve noen måneder på en gård som hører fortiden til? MANGE, det må være en så utrolig kul opplevelse!

Ikke misforstå meg gutter og jenter, jeg elsker alt som heter reality program, men så er jo jeg ung og da. Farmen tror jeg faller i smak hos de fleste, både gamle og unge, det har så mye mer forskjellig å by på. Big Brother blir fort kjedelig for en 45 år gammel dame som er lei slik ungdomsfesting og bråking. Alt av reality er selvfølgelig gøy, ingenting er kjekkere en å følge med på andre sine oppturer og nedturer og opplevelser uten at du trenger å bry deg. Helt til slutt, måtte den beste bonden vinne!

Helt øverst er det bilde av årets deltakere.

Berlinerpoplene - Historie og diskurs

Da jeg leste historien etter å ha sett klippet kjente jeg stemningen igjen. I filmen har de måttet gjøre litt om på det, men de har helt klart den samme stemningen, bare bruker andre virkemidler enn de gjør i teksten. Når du leser teksten, og tenker i etterkant, så skal det godt gjøres å greie å dramatisere de orda som blir skrevet der! I filmen kommer jenta, eller denne kvinne gående ned mot dette naustet, med denne bøtta som har blitt beskrevet, i hånda. Vi kjenner henne med en eneste gang igjen på grunn av det. Naustet, og minnene fra krigen er også på plass i filmen. De har måttet fremstille tinga på en annerledes måte en de har gjort i teksten for å få frem noe av den samme stemningen som i teksten, tror jeg.

I det meste av filmsnutten ser vi to mennesker som er i hete omfavnelser. Dette kommer også tydelig frem i boka, men med mye mindre, men kanskje sterkere ord i teksten enn scenen blir fremstilt i filmen. Oppsumert synest jeg at de det var bra "oversatt" fra teksten til film, selv om alle vet at en får med seg mye mer detaljer og lignende en vi gjør ved å se en film, som også er tilfelle her, så var dette nok sannsynlig det beste resultatet de kunne få ut av det.

God ressurs om Jeppe på Bjerget

Da var dette det første innlegg i det nye året, en treg start på meg, men en start i hvertfall.

Jeppe på Bjerget.

Resyme av youtube videoer

Videoklippa handler om en taler, som taler til folket om kunnskap. Det er kunnskapens dag, og han snakker altså om veldig mye kunnsap når det gjelder andre land. Jeg tror et av hans poeng var å snakke om ting han kanskje ikke trodde de visste, men på samme tid hadde et håp om at noen kunne det, fordi det er sentrale ting i et land, men var gjeldende for land som vi på mange måter ikke kjenner. Kina og India er store handelsland for Norge, og vi vet veldig lite om de, selv om de vet mye om oss, og en forklaring på det kan være at de to landa er såkalla U-land mens vi er et I-land. Vi er rikere, og er rikere en de, og bryr oss altså ikke like mye om kunnskap som U-land, som vil gjøre alt for å bli rike på kunnskap. Video 1.

Bilder er av Fredrik Haren, som holder disse to foredraga (video 1 og 2) om kunnskap. Han er kjent svensk forfatter og foredragsholder.

I dette klippet er det han samme som taler. Er litt vanskelig å få tak på alt han snakker om i blant, men jeg føler alikvel jeg har fått en sammenheng på hva han vil få frem. Han prater om Kina og land som ikke står blant de rikeste landa i verda, men som alikevel står for veldig mye bra, både roboter, elektriske mopeder, verdens høyeste byggninger mm. Han er overrasket over hvorfor det ikke er vi, de rike som gjør dette. Han kaller oss for developed countries, altså ferdig utvikla land, mens disse landa som driver på med eksprimentering og prøver å skape nye ting og kunnskap kaller han for develping countries, land i utvikling. Noe han kanskje vil fram til er at vi ikke har like mye kunnskap, og interesse for like mye kunnskap som andre fattigere land. Han mener altså at de andre landa bruker kunnskapen sin til å utvikle ideer og fantsier mye bedre enn oss. Video 2.